Musikalsk filosofi
En personlig meddelelse...
Jeg ble kjent med en fenomenologisk-musikalsk tilnærming gjennom min lærer i Barcelona, dirigenten Jordi Mora som jeg traff i 1994 og som jeg har holdt kontakten med siden. Han hadde vært elev av Sergiu Celibidache som var influert av bl.a. filosofi og zen buddhisme, og lot dette få konsekvenser for sin musikalske tilnærming.
I fenomenologien er man opptatt av den intuitive erkjennelse, og dette kan bli en del av den kreativ prosessen med musikken man skal spille. I denne prosessen er det tre stadier, eller tre nivåer av musikalsk forståelse.
I det første stadiet; det optiske stadiet er der møtet med partituret finner sted. Man går inn i den musikalske teksten på et så nøytralt grunnlag som mulig. Deretter begynner arbeidet mot en dypere musikalsk forståelse, der jeg forsøker å se en sammenheng i det jeg gjør. Jeg forsøker f. eks å ikke gjøre en crescendo uten å forstå hvorfor. Crescendo kan skape både spenning og avspenning, så retningen blir det som avgjør. Vil man åpne mot "noe mer" eller lukke "mot mindre", kan man spørre seg. Dette andre nivå er en realisering av partituret på "det indre plan", ikke kun det fysiske ytre. Man spør seg "hvor mye", og ser de lokale hendelsene i musikken i forhold til det hele.
Det tredje nivået er den spontane akten, når man ikke lenger tenker, men frigjør seg. Det er å "kaste seg i elven" og se hvor det bærer hen, men da er man helt bevisst. Det er når det konstante og det spontane smelter sammen. For meg er dette møtet mellom spontanitet og tenkning noe som er aktuelt til alle tider og i alt repertoar og er min vei til musikalsk frihet.
(Vil du vite mer om dette? Les masteroppgaven min, eller ta gjerne kontakt!